Håkon Opdal, nazihets og Wikipedia

Aftenposten og Dagbladet melder at fotballspilleren Håkon Opdal har blitt pappa. Barnets mor har utenlandsk opprinnelse, og i kommentarfeltet på BA.no kom da noen lavpannede idioter med utsagn som at Opdal «forgifte[r] rasen vår og ødelegge[r] vårt blod» og lignende tøv.

Opdal og kjæresten er veldig heldige som har fått en sønn, og det er synd at denne gleden skal ødelegges med slik hets.

Opdal går langt i å antyde at avisenes kommentarfelt bår forhåndssensureres. Han nevner også Wikipedia:

– Jeg tror ikke vi som er gamle nok til å ha sett nettet fra starten sliter veldig med å se hva som er hva på nettet, men de som vokser opp tror jeg har problemer med å skille kildene. Når det står debattinnlegg rett under artikler, kan folk ha problemer med å skille. Dette er en interessant debatt jeg har engasjert meg i før. Også når det gjelder Wikipedia. Folk tror de kan ta det som står der for god fisk, men det kan de ikke, sier Opdal.

Jeg er helt enig, folk har en helt ukritisk holdning til ting de leser i Wikipedia. Det kan ikke gjentas ofte nok: vær kritisk når du leser ting i Wikipedia, for du kan i praksis ikke se hvem som har skrevet det. Stoff i Wikipedia er ikke bedre enn referansene det vises til.

Jeg har forresten samme holdning til aviser. Vær kritisk og sjekk de oppgitte kildene. Se f.eks. Lars-Åges blogg for et Wikimedia-relatert eksempel.

Den svenske piratbevegelsen

For et par uker siden fikk jeg tak i et eksemplar av den svenske boken «Piraterna - De svenska fildelarna som plundrade Hollywood» av Anders Rydell og Sam Sundberg (bildet). Boken viste seg å være svært fascinerende lesning, og har gjort at jeg den siste tiden har lest mye om blant annet Piratpartiet.

Boken har gjennomgående fått svært god kritikk, og kan trygt anbefales. Bloggeren Leo Erlandsson skriver at boken er en «en historiebok och ett nutidsdokument som du bara inte får missa», og jeg er helt enig: Dette er samtidshistorie på høyt nivå.

Jeg er jo egentlig på selvpålagt wikibreak, men alt jeg har lest om den svenske piratbevegelsen har fått meg til å kraftig utvide et par Wikipedia-artikler. Først ute var artikkelen om Piratpartiet. Det som forundret meg mest da jeg leste om dette partiet var at Rick Falkvinge la ut én - 1 - kort notis på et Direct Connect-forum, for deretter å sove og så dra for å arbeide. Uten at han trengte å gjøre noe mer eksploderte interessen av seg selv, og et døgn senere var BBC på tråden...

Den andre artikkelen jeg har skrevet er om The Pirate Bay (det var en artikkel fra før, men den kastet jeg i praksis og begynte på nytt). Jeg er faktisk ikke helt fornøyd med språket i artikkelen, den hadde trengt en kritisk gjennomgang. Dette til forskjell fra slik det vanligvis er, jeg gir meg som regel ikke med skrivingen før jeg er fornøyd. Vel vel, artikkelen slik den er nå er uansett veldig mye bedre enn den var før jeg begynte. Nå venter jeg bare på at svenskene skal få en like bra artikkel, for den som er nå er ikke spesielt god. Hvis jeg har noen svenske lesere: Gå i gang og oversett fra den norske artikkelen! :-)

På fredag skal jeg på urpremieren på dokumentarfilmen Urospredere, etter at jeg vant tre billetter i en konkurranse i Nettavisen. Det er forresten et debattmøte om fildeling i Oslo på torsdag, jeg vurderer å gå. Lurer på om jeg skal ta med kamera også, og knipse et par bilder til Wikimedia Commons.

PS: Boken til Rydell og Sundberg er tydeligvis havnet på The Pirate Bay. «Det var inte precis oväntat att Piraterna skulle hamna på The Pirate Bay. Vi säger så här: vi blir glada om folk laddar ner boken, och ledsna om folk inte köper den», skriver forfatterne. Selv vil jeg oppfordre folk som vil lese boken til å sørge for at forfatterne får betalt. Det har i alle fall jeg gjort.

PS 2.0: Bildet i denne bloggposten kommer fra Wikimedia Commons og er tatt av Calandrella. Calandrella: Takk for at gjør dine medborgere en tjeneste ved å tillate fri deling av bildet!

TERMS OF USE - idioti satt i system

I dag leste jeg i avisen om den britiske restauranten The Fat Duck. Restauranten har tydeligvis god mat, så jeg gikk derfor inn på restaurantens nettsider for å se nærmere på hva de hadde å tilby.

Nettsidene var ikke så alt for informative, men én ting bet jeg meg merke i: De hadde en egen seksjon med «terms & conditions», og slike er jo alltid morsomme.

I nettsidens bruksvilkår var det nok av idiotiske ting å ta tak i. Først av alt: Det er visstnok bare lov til å lenke til forsiden. Jeg mistenker derfor at personene som har skrevet bruksvilkårene ikke helt har forstått poenget med world wide web. For å unngå å bryte dette vilkåret laget jeg forresten heller en lenke til Google Cache, som så vidt jeg kan se ikke har forbud mot lenker.

Enda dummere er det at man ikke har lov til å lage lenker til fatduck.co.uk fra nettsider man ikke eier selv. Skal man ta det bokstavlig er det altså ikke lov for vanlige brukere å lage lenker dit fra Wikipedia. I følge historikken er det Bruker:Ctande som la inn lenken i artikkelen på nb.wikipedia. The Fat Duck forbeholder seg retten til å «take any action it deems appropriate» mot Ctande på grunn av denne lenken.

The Fat Ducks artige bruksvilkår gjorde at jeg også fikk lyst til å lage noen. De er lagt her, og alle lesere anbefales på det sterkeste til å sette seg inn i dem.

En titt på Den Store Danske

Etter å ha lest i Wegges blogg om Den Store Danske Encyklopædi på nett tenkte jeg at jeg måtte kikke litt nærmere på denne.

Jeg kom relativt raskt til en artikkel om Stolbovofreden. Siden Wegge hadde reagert på all reklamen måtte jeg jo nesten ta frem Apples nettleser Safari for å se hva han snakket om, siden jeg vanligvis bruker Firefox som rensker ut praktisk talt all reklame (jeg har jo knapt nok sett reklame på world wide web på flere år).

Bildet til høyre viser hvordan artikkelen så ut i Safari. Her er det flere ting å ta tak i. Det mest åpenbare problemet er at artikkelen ikke er der(!), noe som vel sier alt om den tekniske løsningen StoreDanske har valgt. Når artikkelen ikke er der er det ikke rart at artikkelen er «verificeret» - det er jo ikke noe innhold å verifisere! Dessuten viste det seg at Wegge hadde helt rett da han brukte uttrykket «reklamehelvede». Wegge anslo at litt mer enn 30% av plassen på skjermen bestod av reklame. Dette er en understatement. I eksempelet med Stolbovofreden er ganske nøyaktig 60% av skjermplassen viet de fire reklamene. Dette vil leserne aldri akseptere, 60% er hinsides toleransegrensen for reklame.

Konklusjonen fra min fem minutters test av Store Danske kan oppsummeres med «synd, trist, leit; prøv igjen». Wikipedia har ingenting å frykte fra slik «konkurranse».

PS: Hverken dansk Wikipedia eller noen av de norske utgavene har noe om Stolbovofreden. Det finnes imidlertid en artikkel på svensk.

Forsøk på redigering i Store Norske Leksikon

Nå som Store Norske Leksikon er nylansert med en delvis brukerskrevet del tenkte jeg at jeg måtte prøve å legge inn en artikkel.

Det gikk relativt kjapt å registrere seg. Jeg måtte oppgi mobilnummer, og fikk da en sms med en registreringkode jeg måtte skrive inn for å fullføre registreringen. Dette er nok en god idé, og gjør at SNL kan være relativt sikre på at de som oppretter brukerkonto faktisk er den de utgir seg for å være.

Min «testartikkel» på snl.no skulle bli den engelske fotballspilleren Wayne Rooney. Jeg fant ikke noen retningslinjer for hvilke temaer man kunne opprette artikkel om, men en såpass kjent sportsmann er sikkert helt greit.

Redigeringsvinduet (se bildet til høyre) er lagt opp med egne felter for forskjellige biografiske opplysninger, i motsetning til i Wikipedia. Med opplysningene om fødested og -dato lagt inn i egne felt ble artikkelen slik at den automatisk begynte med «Wayne Rooney, født 24. oktober 1985, fødested Liverpool,» når den ble publisert. Dette sikrer et enhetlig utseende i alle biografier, og er nok også mer nybegynnervennlig enn Wikipedia der man må skrive innledningen manuelt.

En morsomhet er uttalefeltet. I følge forklaringen til dette feltet tar det sikte på å gi «tilnærmet korrekt uttale på det aktuelle språket ved hjelp av det norske alfabets bokstaver og uttaleregler, pluss enkelte spesialtegn. Trykksterk stavelse oppgis med apostrof like før vokalen. Se ellers Håndbokens kapittel Uttale.» Dessverre gikk lenken til Håndboken hit, så det var ikke så mye mer hjelp å få. Siden man skulle bruke «det norske alfabets bokstaver og uttaleregler, pluss enkelte spesialtegn» valgte jeg å skrive navnet omtrent slik det uttales på norsk, altså «vejn ruuni». Jeg synes dette ser litt rart ut, men alternativene (IPA-uttale) er sikkert ikke så godt kjent for norske lesere, så jeg ser jo poenget med å skrive uttalen på «vanlig norsk».

Selve artikkelteksten er ikke spesielt spennende i seg selv, og er det som typisk ville ha vært en «stubb» på Wikipedia. Jeg tok med klubber, én setning om landslagsspill, og noen trofeer han har vunnet. Dette er vel minimum av hva leserne kan forvente å finne i artikkelen.

Det å laste opp bilder gikk greit, og er i alle fall mye lettere enn på Wikipedia (eller Wikimedia Commons). Jeg har jo dessverre ikke tatt noe bilde av Rooney selv, men fant et på Flickr jeg synes passet. Bildet på Flickr er jo også under en lisens som tillater gjenbruk, også av kommersielle aktører som SNL. Jeg skrev inn opplysninger om fotograf, kilde og lisens i «Bildetekst»-feltet, skrev hvem bildet var av, og skrev inn fotografens navn på nytt i «Copyright»-feltet i opplastingsskjemaet. Opplastingsskjemaet hadde også et «Om denne versjonen»-felt som var påkrevd, men det stod ikke noe om hva man skulle skrive i dette feltet. Jeg hadde egentlig ingen idé, og skrev «?». Når bildet var ferdig lastet opp ser det slik ut, omtrent som forventet.

Litt mer problematisk ble det da jeg skulle legge inn bildet i artikkelen om Rooney. Jeg måtte da trykke på «Lenk til eksisterende bilde»-knappen, noe som ikke var helt opplagt - jeg trodde først at denne knappen lagde en tekstlenke til bildet. Bildet dukket imidlertid opp i artikkelen, men kanskje litt stort. Jeg fant ingen måte å skalere det ned på. Et problem var at når når man trykker på bildet fra artikkelen kommer ikke det jeg skrev om fotograf og kilde med. Det kommer riktignok opp «© Gordon Flood» og «Rettighet (lisens): fri», men lenken til Flickr og den konkrete lisensangivelsen forsvant. Nå er det jo ikke sikkert at Gordon Flood bryr seg så mye så lenge han blir kreditert, men selv er jeg i alle fall opptatt av at disse tingene gjøres riktig for bilder jeg selv legger ut med Creative Commons-lisens.

For Rooney-artikkelen kommer det opp «Artikkelansvarlig: Kjetil Ree». Jeg lurer litt på hva dette betyr: Er det nå slik at andre brukere ikke kan endre på artikkelen uten at jeg godkjenner det? Det er jeg i såfall ikke sikker på om er noen god idé, SNL har jo ingen garanti for at jeg kommer til å fortsette å stikke innom snl.no.

Noen artikler er merket med «Kvalitetssikret». Denne merkingen kan synes som en overdrivelse. Se for eksempel artikkelen om Sogndalstrand. Her kan man lese subjektive vurderinger som at «Sogndalstrand har fokus på kvaliet, det unike, ekthet og gjestfrihet. Velkommen til det gode liv på Sokndalstrand!». Dette virker ikke spesielt seriøst, og hadde aldri blitt godtatt i Wikipedia.

Det er også en del døde lenker i snl.no, klikker man for eksempel på «Brukerartikkel» kommer man hit. Jeg regner imidlertid med at slike ting rettes opp relativt kjapt.

En ting jeg synes er veldig svakt er SNLs definisjon av «fri lisens». Denne er såpass uklar at jeg i alle fall ikke ville ha gjenpublisert en «fri» SNL-artikkel. Hvilken lisens bruker de egentlig? Men men, det kommer nok en klargjøring snart. SNL skal uansett ha honnør for å ha stoff der gjenbruk er tillatt, dette er en gjennomgående god ting.

For å oppsummere, så synes jeg førsteinntrykket av nye snl.no var positivt. Det var enkelt å legge inn artikler, og barnesykdommene blir sikkert utbedret etterhvert. SNL kan nå bli en meget farlig konkurrent til Wikipedia, men det er jo ikke nødvendigvis dumt for wiki-miljøet - konkurranse kan være nødvendig for at Wikipedia hever seg enda mer. Jeg brukte jo snl.no en del i gammel utgave også, og kommer nok til å forsette med det. Jeg ser at noen synes de nye reklamene er for påtrengende, men heldigvis (?) har snl.no valgt å legge alle reklamebannere i en egen «commercials/»-mappe på nettjeneren sin, noe som gjør at Adblock Plus enkelt fjerner all reklame.

Se forøvrig bloggposten «Store Norske 2.0 - et førsteinntrykk» av Eirik Newth, en oppsummering av nye snl.no som jeg i hovedsak er enig i.

Retten til modifikasjoner - hvorfor det er en god idé å ha denne friheten

I dag la jeg tilfeldigvis merke til en «barnstar» på brukersiden til en italiensk bruker. Det som var interessant med den var at jeg med en gang kjente igjen bildet som var blitt brukt i Template:Airbarnstar: Det var File:Jagerfly.png.

File:Jagerfly.png er en amerikansk F-22 som kommer fra File:Two F-22A Raptor in column flight.jpg. En gang jeg satt foran en PC med Photoshop og virkelig hadde lite fornuftig å gjøre bestemte jeg meg for å klippe ut en F-22 fra det opprinnelige bildet, legge det på en transparent bakgrunn og laste det opp igjen. Jeg hadde egentlig ingen spesiell grunn til å gjøre dette, annet enn at jeg håpet at noen en eller annen gang i fremtiden ville få bruk for det nye bildet. Og det viste seg altså at noen fant et bruksområde for det nye bildet som jeg selv ikke hadde tenkt på.

Dette viser hvor bra det er at bilder på Wikimedia-prosjekter fritt kan modifiseres. Gjennom andre brukeres kreativitet skapes nye verk som den opprinnelige bidragsyteren ikke hadde kommet på selv.

P.S.: Jeg har selv laget en barnstar (File:Barnstar-lightbulb3.png) basert på et par andre bilder. Jeg tror heller ikke at de to fotografene av lyspære-bildene hadde sett for seg en slik bruk!

Blogger, aviser etc. som viderebruker bilder

Etter å ha lest på VG Nett om den nye søkemotoren pipl.com måtte jeg jo prøve et søk. For å unngå å grave alt for mye i mine venners privatliv søkte jeg på meg selv. Resultatene ble omtrent som ventet: Søkeresultatene oversvømmes av Wikimedia-relaterte treff. Jeg traff fort på eksterne nettsider som viderebruker bilder jeg har lastet opp til Wikimedia Commons, og bestemte meg derfor for å ta en «Hvem bruker bildene mine»-søkerunde, noe jeg gjør med jevne mellomrom. I tillegg til pipl.com søkte jeg i Yahoo, Google og Sesam, og jeg må si at jeg ble overrasket over hvor mye Yahoo fant. Denne søkemotoren har tydeligvis blitt mye bedre enn sist jeg brukte den.

Jeg tar jo en del bilder som jeg laster opp til Wikipedia og Flickr, alle med frie lisenser (så klart!) Mens jeg er litt selektiv når det gjelder hva jeg laster opp til Flickr, laster jeg gjerne opp halvdårlige bilder til Commons - det er som regel bedre at vi har et dårlig bilde enn at vi ikke har noe bilde.

Om andre har lyst til å bruke bildene mine andre steder er jeg kjempeglad for det. Jeg er imidlertid relativt nøye på to ting: Jeg må krediteres som fotograf, og de som bruker bildet må gjøre det klart for leserne hvilken lisens bildet har. Grunnen til at jeg er nøye med førstnevnte er at kreditering omtrent er den eneste rettigheten man beholder med en CC-BY-SA-lisens, grunnen til at jeg er nøye med sistnevnte er at jeg ønsker at bildene skal forbli frie - det skal altså ikke skapes noe inntrykk av at de som bruker bildet har noen slags eksklusiv avtale med meg. Det å vise at bildet er til fri bruk har også en annen funksjon: Sett for eksempel at terrororganisasjonen Hizbollah bruker et av mine bilder. Skriver de bare «Photo: Kjetil Ree» ser det altså ut som jeg enten selger bilder til Hizbollah eller at jeg på en eller annen måte er tilknyttet dem. Det vil jeg i såfall like dårlig. Skriver de derimot «Photo: Kjetil Ree / Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0» vil alle kunne se at bildet kan brukes fritt, og at Hizbollah sannsynligvis har brukt det uten noen spesiell avtale med meg. Eksempelet med Hizbollah virker kanskje ekstremt, men man kan lett tenke seg mer reelle tilfeller: For eksempel at healere eller andre typer kvakksalvere bruker noen av bildene mine i reklamebrosjyrer. Da vil jeg at det klart skal synes at jeg ikke har noe med disse folkene å gjøre.

Så over til resultatene av dagens søkerunde: Det virker som bildene mine stadig blir mer brukt, og flere og flere klarer også å overholde de to kravene jeg skriver om ovenfor. Fler og fler nettaviser er flinke, selv om andre fortsatt ikke klarer å følge disse relativt enkle reglene. Jeg regner med å sende VG en faktura for sistnevnte i nær fremtid. Jeg synes det er helt utrolig at VG ikke forstår hvordan dette skal gjøres: Ser man på File:Bomring_Abildsø.JPG står det «Norsk: Se her for instruksjoner om hvordan du kan bruke dette bildet». Det virker som alt for mange tror at Wikipedia / Wikimedia Commons er en kilde til gratis bilder helt uten forpliktelser, og jeg har tro på at krav om penger gir større læringseffekt enn en vennlig e-post der jeg ber dem fikse det opp. Nå gjør jeg riktignok sistnevnte også i noen tilfeller, blant annet da bladet Minerva hadde brukt et av mine bilder uten å følge lisensen. Et par timer senere var ting fikset opp.

Et av de mer artige tilfellene av viderebruk var i den russiske avisen Komsomolskaja Pravda. Går man 20 år tilbake i tid hadde det nok blitt oppstyr om en større russisk avis hadde publisert mine bilder av norsk militærmateriell! Akkurat dette bildet var tatt på Gardens åpne dag i Oslo, og jeg spurte også daghavende offiser om lov før jeg tok bildet. Jeg regner derfor med at dette er greit, og det er vel heller ingen militær hemmelighet hvordan de norske Sisu-vognene ser ut.

Et annet fint eksempel er at Jerusalem Post brukte et Siv Jensen-bilde jeg har tatt. Skryt til JP for å ha klart å følge lisensvilkårene sånn nogenlunde!

Et bilde som ofte blir brukt er et av Department of Housing and Urban Development i Washington, DC. Siste eksempel jeg fant på at noen brukte det var i BusinessWeek. De hadde til og med klart å følge lisensen. Jeg lurer litt på hvorfor dette bildet er såpass populært. Jeg mistenker at det er fordi bygget ligger litt unna den vanlige lysløypen i Washington. For å si det slik: Jeg var selv på bærtur da jeg gikk forbi, jeg var på vei til Smithsonian National Air and Space Museum (som ikke akkurat ligger i nærheten).

Faren med dårlige ingresser i biografier

Biografiartikler bør stort sett alltid begynn på denne formen: «Arne B. Carlsen (født 1. januar 1953) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (KrF). Han har siden 2005 ledet IT-selskapet IKT-Oppland, og er også kjent fra tiden som generalsekretær i KrF fra 1990 til 1998». Variasjoner av dette er selvsagt greit («... er en norsk KrF-politiker og forretingsmann ...», «... er en norsk IT-leder, forretningsmann og politiker (KrF) ...», etc.), men poenget er altså at innledningen skal oppsummere i én eller to setninger hva han er kjent for, og det med et litt lenger perspektiv enn bare et par år.

Hvis biografiartikler hopper rett på med for ny informasjon blir det vanskeligere å vedlikeholde dem og og de blir fort stygge over tid. For eksempel begynner mange fotballspillerartikler slik:

«Stephen T. Uphorn (født 1. januar 1980)» spiller på Liverpool i Premier League. Han er spiss, og ble kjøpt av Benitez i 2005 fra Brimingham. Han har også spilt i Cambridge United.»

Et åpenbart problem med denne innledningen er selvsagt at leseren ikke fortår hvilket yrke Uphorn har dersom han ikke vet at det er et fotballag som heter Liverpool som spiller i en serie kjent som Premier League. Et annet problem er at det absolutt ikke er umulig at det finnes et lag som heter Liverpool som spiller i en «Premier League» i en annen idrett, så en slik ingress skaper også potensielt tvetydigheter. (Nå er det neppe sannsynlig at innebandylaget Liverpool også har en manager som heter Benitez, men vi kan uansett ikke forevente at leserne har full oversikt over hvem som er lagledere for alle mulige lag i alle mulige idretter).

Så var det dette med vedlikeholdbarhet: Sett nå at Uphorn blir solgt til Juventus. En velmenende sjel endrer nå på innledningen, slik at den ser slik ut:

«Stephen T. Uphorn (født 1. januar 1980)» spilte på Liverpool i Premier League fram til 2009. Han er spiss, og ble kjøpt til Liverpool av Benitez i 2005 fra Brimingham. Han har også spilt i Cambridge United. Nå spiller han på Juventus i Italia.»

Nå kommer altså den viktige informasjonen i fjerde setning, etter ting som egentlig er mindre viktig. Dette er faktisk noe jeg ser rett som det er i fotballspillerartikler.

Sett nå om artikkelen opprinnelig heller begynte slik:

«Stephen T. Uphorn (født 1. januar 1980) er en irsk fotballspiller. Han spiller for den engelske Premier League-klubben Liverpool, noe han har gjort siden 2005. Uphorn er spiss, og spilte tidligere for Birmingham og Cambridge United»

Nå blir artikkelen mye enklere å vedlikeholde! En som vil oppdatere med ny klubb bytter ut «engelske Premier League-klubben Liverpool» med «italienske Serie A-klubben Juventus», «2005» med «2009», og legger til «Liverpool» før «Birmingham».

Sen obervante leser vil sikkert påpeke at det ikke er så vanskelig å skrive om den første eksempel-innledningen på en bedre måte, og at det selvsagt er mulig å omskrive det andre eksempelet til «... er en irsk fotballspiller. Han spilte for den engelske Premier League-klubben Liverpool, men er nå i italienske Juventus» og lignende, mindre gode eksempler. Men jeg tror likevel det er slik at stramme ingresser har en tendens til å holde seg stramme, mens de som først har begynt å flyte ut ofte bare blir verre.

Grunnen til at jeg kom på dette nå var at jeg akkurat så en oppdatering av artikkelen om Terje Osmundsen. Osmundsen har tydelig skiftet jobb, og artikkelen gikk da fra «Terje Osmundsen (født 1. februar 1957) er redaktør og gründer for tidsskriftet Mandag Morgen, som ble etablert i 2003» til «Terje Osmundsen (født 1. februar 1957) var redaktør og gründer for tidsskriftet Mandag Morgen fra 2003 til 2009.». Osmundsens nye jobb, som er oppgitt til å være i selskapet Scatec Solar, ble bare nevnt sist i artikkelen. Min spådom er at om artikkelen hadde begynt med «Terje Osmundsen (født 1. februar 1957) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (H). Han har blant annet være Unge Høyre-leder, og er nå redaktør i tidsskriftet Mandag Morgen» ville oppdateringen (gjort av en ny bruker) heller blitt til noe à la det langt bedre «Terje Osmundsen (født 1. februar 1957) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (H). Han har blant annet være Unge Høyre-leder, og jobber nå i selskapet Scatec Solar».

Britannica på nett - hvorfor er Wikipedia mer populært?

I en artikkel i Sidney Moring Herald forteller daglig leder i Britannica, Jorge Cauz, om at også Britannica skal åpne for brukerbidrag. Hr. Cruz uttalte også at han reagerer på at Google konsekvent rangerer Wikipedia høyere enn Britannica.

Saken ble tatt opp på den populære nettsiden Slashdot, der det var flere gode kommentarer fra leserne. Jeg gjengir her noen jeg synes var spesielt innsiktsfulle:

• Wikipedia is ranked higher because it is more linked throughout the web. But this is just another example where PageRank really is working: it's returning results that are most useful to the searcher. For instance for "neutron" on Google, the first link is to Wikipedia. Britannica is nowhere on the first page. If you go directly to Britannica, they do indeed have an article on "neutron". However, it is a "premium topic" and keeps asking me to become a member. So when someone is searching for information about neutrons, what source is more useful: the one that immediately provides some information, with references; or the one that asks you to pay some money (or try the free trial...) in order to get full access, so that you can then figure out whether the information they have is useful or not... ? The fact is that Wikipedia is more heavily linked because it is a more accessible, therefore more useful, source of information. Even if Britannica's content were superior, this would still be the case. The fact that Wikipedia is more expansive, more timely, and frequently more detailed/referenced than Britannica just makes the choice even clearer. PageRank works. Wikipedia is overall a more useful source to the average web surfer, and thus deserves a much higher rank. [lenke tilbake til innlegget]

Kommentaren over illustrerer kjernen i poenget. Hvis en ressurs (Britannica) krever penger for å bli lest, er det ingen som gidder å betale for det om alternativet (Wikipedia) er nesten like bra. Og når gratis-alternativet faktisk er bedre er Britannica i praksis bankerott.

• I finally did find a Britannica entry on Cherenkov Radiation, featuring all of a paragraph of info and no pictures (had to use Google, not Britannica's own search engine, to find it). Now, compare that to the Wikipedia entry. And they WONDER why Wikipedia's articles rank higher?!?! [lenke tilbake til innlegget]

Det er vel ingen som påstår det at Wikipedias søke-fuksjon er spesielt mye å skryte av, men den er utrolig mye bedre enn Britannica sin. Det sier alt om de tekniske løsningene Britannica har valgt. I dette tilfellet er Wikipedias artikkel både mye bedre, og mye lettere å finne. Det sier alt.

• If it [Britannica] was free instead of being a subscription based service, it might be more popular. It's an inescapable fact of economics. All other things being roughly equal, a free alternative will beat one that costs money... And for what "people" want, Wikipedia and Britannica are essentially equal. No one's looking for exhaustive scientific research on a subject. They're looking for the atomic number of Tin, or how many eggs a chicken lays per week. Who the fuck is going to pay $70 a year for that? [lenke tilbake til innlegget]

Helt enig (selv om jeg selv ville ha unngått bruken av ordet «fuck»)

• Just looking at Britannica.com's home page will reveal why they aren't ranked as well as Wikipedia. Upwards of 90% of the home page content is irrelevant to the majority of users, who are there because they want to look something up, not look at the video of the day, play with the "Featured" flash movie, or read about how Britannica is involved in Advocacy for Animals. This is an excellent example of web design molded around the needs of internal customers and requirements rather than the needs of the end user. The flash movies swoop in as they load, drawing attention away from the user's goal: the search box in the upper-middle of the screen, which itself is visually subservient to the arrogant "Premium Membership - Free Trial" button in the upper-right. Both google and wikipedia did it right. Give the user a search box, a logo, and some language options. Trust them to explore your system on their own. [lenke tilbake til innlegget]

Wikipedias brukergrensesnitt er ikke perfekt, men det fungerer til formålet: Folk kan enkelt søke på det de er interessert i. Britannicas brukergrensesnitt er hva jeg vil karakterisere som søppel.

• One of the biggest problems with Wikipedia's reliability is that it's unreasonably difficult to cite references, so people don't; which means there's a liberal policy where you don't have to add references, which leads to most people thinking they don't have to do so, that "someone will come along and fix it later". I'm not saying it's super-hard to cite references, just that it very time consuming to work out the syntax and formatting for the citation tag, and then wonder why nothing shows up when you're previewing. And that's only if you can find the method-du-jour for doing so, given that there are sixty million different ways of adding references. Reference citing is a hack on top of the engine that should be part of the core functionality. [lenke tilbake til innlegget]

Et veldig godt poeng. Det å referere til kilder en av tingene der MediaWiki-programvaren har størst forbedringspotensiale.

Det burde ikke være så vanskelig å få ordnet dette. Men: I fjor vår tok jeg kurset INF5180 - Produkt- og prosessforbedring innen systemutvikling ved Universitetet i Oslo, der jeg brukte mye tid på å se på hvordan utviklingen av MediaWiki foregikk fra første gang en interessent (engelsk: «stakeholder») foreslo ett nytt funksjonelt krav til kravet var realisert og rullet ut i programvaren i bruk på Wikipedia. Denne prosessen virket svært tilfeldig, for å si det mildt, så det er ikke grunn til å være optimistisk.

• It's the plethora of sources in the Wikipedia articles that are most valuable. I know the Wikipedia article is a cobbled together opinion that might be worthless and even wrong. So what? I can read the cited sources and form my own opinion, an option which Britannica doesn't really offer. They think they are their own authority and that their readers can end their investigation there because of the high quality. Sorry, that's stupid. Real research doesn't work that way. The days of "proof by authority" are rapidly fading. "[Citation needed]" is the way that real science has always worked, and most other subjects. You figure it out for yourself by reviewing what has already been done, and you back up your claims. It isn't perfect, but it is much better than no citations or "because we're Britannica!" [lenke tilbake til innlegget]
  

Dette er noe jeg hører veldig ofte fra folk som ikke selv er aktive wiki-skribenter, men som er ivrige lesere. Referanser er noe av det som gjør Wikipedia så bra! Jeg kan virkelig ikke forstå de brukerne som mener at referanser av en aller annen grunn ikke er nødvendig i Wikipedia. Om referanser brukes aktivt, der det kommer klart frem hvem det er som mener hva, kan leserne selv vurdere informasjonens troverdighet og en eventuell bias i kilden. Det kan ikke Britannica eller SNL oppnå på samme måte når de implisitt sier «stol på oss, vi vet hva vi snakker om» og ikke oppgir referanser.

Nye biografier

I dag har jeg skrevet et tre nye biografier: Signe Horn, Svein Larsen og Karin Holmsen. På tross av at de tre artiklene ikke er så alt for lange tok de svært lang tid å skrive; Larsen-artikkelen alene tok over to timer.

Dette er personer der det ikke finnes noen gode biografier på nett eller artikler på andre Wikipedia-språk man kan basere nonb.wiki-artiklene på. For å skrive artiklene må jeg da søke i Atekst, og lete meg gjennom hundrevis av avisartikler. Det tar lang tid, men gir jo stort sett bra resultater der praktisk talt alle opplysninger er referansebelagte. Og det bør de jo være i en artikler om nålevende personer! Det at det faktisk finnes flere hundre treff på disse personene i Atekst viser jo også klart at de er «notable» / inklusjonsverdige / hva man nå vil kalle det.

Wikipedia er ofte plaget av «recentism», altså at hendelser og personer fra den siste tiden blir fremhevet. Derfor synes jeg det er viktig at vi får artikler om politikere og forretningsmenn som var aktive på 80- og 90-tallet. Det er også viktig at artiklene ikke bruker unødvendig mye plass på ting som har skjedd helt nylig - for eksempel utlot jeg bevisst å nevne «Der Untergang»-klippet i Larsen-artikkelen. Hvorfor? Fordi han har vært sentral i Oslopolitikken og radiobransjen i snart 30 år, og akkurat denne hendelsen utgjør en ubetydelig del av hans virke. Larsen er kjent for rollen i Arbeiderpartiet på åttitallet og for P4 på nittitallet, ikke et filmklipp fra 2008 (selv om det må sies at det neppe var spesielt lurt av Larsen å sende en video til Kulturdepartementet der ledende folk i radiobransjen sammenlignes med Hitler og andre toppnazister).

Leif A. Wellerop - hvem er egentlig han?

I forbindelse med mediafokuset på Israel og opptøyene i Oslo i går tenkte jeg å skrive en artikkel om Leif A. Wellerop, en av dem som holdt en appell i gårsdagens pro-israelske markering. Wellerop er et navn som stadig går igjen i pressen (spesielt den kristne delen) når det er snakk om den norske pro-israelske bevegelsen, så han er en person Wikipedia bør ha en artikkel om.

Jeg regner meg selv om en relativt god googler, men akkurat her måtte jeg gi opp. Jeg kom faktisk ikke lengre enn til «'''Leif Andreas Wellerop''' (født [[30. mai]] [[1939]]) er en [[Norge|norsk]] ...» - noe jeg fant i skattelistene (hva skulle Wikipedia-skribenter gjort uten Stavanger Aftenblads skattesøk anno 2001?). Jeg finner mange steder på nett at han er daglig leder (eller direktør) i den norske avdelingen av Kristne Ambassade Jerusalem, men der stopper det. Verdensveven ser ut til å være kjemisk renset for mer utfyllende opplysninger om Wellerop (og «Leif Andreas Wellerop (født 30. mai 1939) er leder for den norske avdelingen av Kristne Ambassade Jerusalem. {{stubb|biografi}} [[Kategori:Nordmenn]][[Kategori:fødsler i 1939]]» er «litt» for tynt til en WP-artikkel).

Dette irriterer meg litt, mulig jeg skal grave litt mer etter opplysninger i løpet av helgen.