mandag 23. mars 2009
Den svenske piratbevegelsen
For et par uker siden fikk jeg tak i et eksemplar av den svenske boken «Piraterna - De svenska fildelarna som plundrade Hollywood» av Anders Rydell og Sam Sundberg (bildet). Boken viste seg å være svært fascinerende lesning, og har gjort at jeg den siste tiden har lest mye om blant annet Piratpartiet.
Boken har gjennomgående fått svært god kritikk, og kan trygt anbefales. Bloggeren Leo Erlandsson skriver at boken er en «en historiebok och ett nutidsdokument som du bara inte får missa», og jeg er helt enig: Dette er samtidshistorie på høyt nivå.
Jeg er jo egentlig på selvpålagt wikibreak, men alt jeg har lest om den svenske piratbevegelsen har fått meg til å kraftig utvide et par Wikipedia-artikler. Først ute var artikkelen om Piratpartiet. Det som forundret meg mest da jeg leste om dette partiet var at Rick Falkvinge la ut én - 1 - kort notis på et Direct Connect-forum, for deretter å sove og så dra for å arbeide. Uten at han trengte å gjøre noe mer eksploderte interessen av seg selv, og et døgn senere var BBC på tråden...
Den andre artikkelen jeg har skrevet er om The Pirate Bay (det var en artikkel fra før, men den kastet jeg i praksis og begynte på nytt). Jeg er faktisk ikke helt fornøyd med språket i artikkelen, den hadde trengt en kritisk gjennomgang. Dette til forskjell fra slik det vanligvis er, jeg gir meg som regel ikke med skrivingen før jeg er fornøyd. Vel vel, artikkelen slik den er nå er uansett veldig mye bedre enn den var før jeg begynte. Nå venter jeg bare på at svenskene skal få en like bra artikkel, for den som er nå er ikke spesielt god. Hvis jeg har noen svenske lesere: Gå i gang og oversett fra den norske artikkelen! :-)
På fredag skal jeg på urpremieren på dokumentarfilmen Urospredere, etter at jeg vant tre billetter i en konkurranse i Nettavisen. Det er forresten et debattmøte om fildeling i Oslo på torsdag, jeg vurderer å gå. Lurer på om jeg skal ta med kamera også, og knipse et par bilder til Wikimedia Commons.
PS: Boken til Rydell og Sundberg er tydeligvis havnet på The Pirate Bay. «Det var inte precis oväntat att Piraterna skulle hamna på The Pirate Bay. Vi säger så här: vi blir glada om folk laddar ner boken, och ledsna om folk inte köper den», skriver forfatterne. Selv vil jeg oppfordre folk som vil lese boken til å sørge for at forfatterne får betalt. Det har i alle fall jeg gjort.
PS 2.0: Bildet i denne bloggposten kommer fra Wikimedia Commons og er tatt av Calandrella. Calandrella: Takk for at gjør dine medborgere en tjeneste ved å tillate fri deling av bildet!
lørdag 7. mars 2009
TERMS OF USE - idioti satt i system
I dag leste jeg i avisen om den britiske restauranten The Fat Duck. Restauranten har tydeligvis god mat, så jeg gikk derfor inn på restaurantens nettsider for å se nærmere på hva de hadde å tilby.
Nettsidene var ikke så alt for informative, men én ting bet jeg meg merke i: De hadde en egen seksjon med «terms & conditions», og slike er jo alltid morsomme.
I nettsidens bruksvilkår var det nok av idiotiske ting å ta tak i. Først av alt: Det er visstnok bare lov til å lenke til forsiden. Jeg mistenker derfor at personene som har skrevet bruksvilkårene ikke helt har forstått poenget med world wide web. For å unngå å bryte dette vilkåret laget jeg forresten heller en lenke til Google Cache, som så vidt jeg kan se ikke har forbud mot lenker.
Enda dummere er det at man ikke har lov til å lage lenker til fatduck.co.uk fra nettsider man ikke eier selv. Skal man ta det bokstavlig er det altså ikke lov for vanlige brukere å lage lenker dit fra Wikipedia. I følge historikken er det Bruker:Ctande som la inn lenken i artikkelen på nb.wikipedia. The Fat Duck forbeholder seg retten til å «take any action it deems appropriate» mot Ctande på grunn av denne lenken.
The Fat Ducks artige bruksvilkår gjorde at jeg også fikk lyst til å lage noen. De er lagt her, og alle lesere anbefales på det sterkeste til å sette seg inn i dem.
Nettsidene var ikke så alt for informative, men én ting bet jeg meg merke i: De hadde en egen seksjon med «terms & conditions», og slike er jo alltid morsomme.
I nettsidens bruksvilkår var det nok av idiotiske ting å ta tak i. Først av alt: Det er visstnok bare lov til å lenke til forsiden. Jeg mistenker derfor at personene som har skrevet bruksvilkårene ikke helt har forstått poenget med world wide web. For å unngå å bryte dette vilkåret laget jeg forresten heller en lenke til Google Cache, som så vidt jeg kan se ikke har forbud mot lenker.
Enda dummere er det at man ikke har lov til å lage lenker til fatduck.co.uk fra nettsider man ikke eier selv. Skal man ta det bokstavlig er det altså ikke lov for vanlige brukere å lage lenker dit fra Wikipedia. I følge historikken er det Bruker:Ctande som la inn lenken i artikkelen på nb.wikipedia. The Fat Duck forbeholder seg retten til å «take any action it deems appropriate» mot Ctande på grunn av denne lenken.
The Fat Ducks artige bruksvilkår gjorde at jeg også fikk lyst til å lage noen. De er lagt her, og alle lesere anbefales på det sterkeste til å sette seg inn i dem.
mandag 2. mars 2009
En titt på Den Store Danske
Etter å ha lest i Wegges blogg om Den Store Danske Encyklopædi på nett tenkte jeg at jeg måtte kikke litt nærmere på denne.
Jeg kom relativt raskt til en artikkel om Stolbovofreden. Siden Wegge hadde reagert på all reklamen måtte jeg jo nesten ta frem Apples nettleser Safari for å se hva han snakket om, siden jeg vanligvis bruker Firefox som rensker ut praktisk talt all reklame (jeg har jo knapt nok sett reklame på world wide web på flere år).
Bildet til høyre viser hvordan artikkelen så ut i Safari. Her er det flere ting å ta tak i. Det mest åpenbare problemet er at artikkelen ikke er der(!), noe som vel sier alt om den tekniske løsningen StoreDanske har valgt. Når artikkelen ikke er der er det ikke rart at artikkelen er «verificeret» - det er jo ikke noe innhold å verifisere! Dessuten viste det seg at Wegge hadde helt rett da han brukte uttrykket «reklamehelvede». Wegge anslo at litt mer enn 30% av plassen på skjermen bestod av reklame. Dette er en understatement. I eksempelet med Stolbovofreden er ganske nøyaktig 60% av skjermplassen viet de fire reklamene. Dette vil leserne aldri akseptere, 60% er hinsides toleransegrensen for reklame.
Konklusjonen fra min fem minutters test av Store Danske kan oppsummeres med «synd, trist, leit; prøv igjen». Wikipedia har ingenting å frykte fra slik «konkurranse».
PS: Hverken dansk Wikipedia eller noen av de norske utgavene har noe om Stolbovofreden. Det finnes imidlertid en artikkel på svensk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)